banekjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
konkurransekjøring med motorkjøretøy (bil, motorsykkel)
på spesiell bane
| jf. baneløp
SITAT
-
vi spør om hans racerbilkjøring hvor han har tatt to åpne amerikanske mesterskap i banekjøring(Dagbladet 1984/44/37/5)
2
øvelseskjøring på bane, især obligatorisk kurs i glattkjøring til førerprøven