bandurria
substantiv
BØYNINGen; bandurriaen, bandurriaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandurriaen
ubestemt form flertall
bandurriaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandu´r:ia]
ETYMOLOGI
via spansk bandurria, fra gresk pandoura
BETYDNING OG BRUK
musikk
strengeinstrument med flat bunn og kort hals, kjent fra
Spania fra og med 1300-tallet