bandoneon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bandoneonet, bandoneoner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bandoneonet
ubestemt form flertall
bandoneoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bando:´neon], [bandåneå:´n]
ETYMOLOGI
fra tysk Bandonion, Bandoneon, etter navnet til den tyske musikkhandleren
Heinrich Band (1821–60) som oppfant instrumentet, og med endelse
etter akkordeon
BETYDNING OG BRUK
musikk
trekkspill av søramerikansk type
SITATER
-
mannen med bandoneonen, med de sørgmodige trekkspilliknende tonene
-
bandoneon ble opprinnelig laget i Tyskland som et transportabelt kirkeorgel. Så havnet det på bordellene i Buenos Aires(aftenposten.no 06.01.2002)
-
trekkspillmusikanter i Paraguay … foretrekker et lite spill som Gnisten mener kalles bandoneón(Jon Michelet Blodige strender 331 2015)