bandikut
substantiv
BØYNINGen; bandikuten, bandikuter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandikuten
ubestemt form flertall
bandikuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ´ndikut]
ETYMOLOGI
via engelsk bandicoot, fra telugu (språk i India) pandikokku, grunnbetydning 'griserotte'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for middels store til små, altetende
pungdyr i flere slekter og familier
UTTRYKK
langneset bandikut
pungdyr i punggrevlingfamilien med brun til grå pels, opprette ører og lang, spiss nese
; nesepunggrevling
| vitenskapelig navn Perameles nasuta