Det Norske Akademis Ordbok

balustrade

balustrade 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; balustraden, balustrader
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balustraden
ubestemt form flertall
balustrader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balustra:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk balustrade, avledet av balustre 'liten søyle'; se baluster
BETYDNING OG BRUK
rekkverk av balustere (oftest om et brystvern i stein)
SITATER
  • tænders gule gisne rader er balkoners balustrader
     (Henrik Ibsen Digte 152 1875)
  • svalegangene med sine utskaarne stolper og balustrader
     (A-magasinet 31.12.1926/10 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Østraat – Fru Ingers og Ove Bjelkes borg»
  • gasslampene langs balustraden til friluftsrestauranten
     (Johan Borgen Lillelord 113 1955)
  • i trappehallene mellom første og annen etasje ble trinn og balustrader laget i hvit, norsk marmor
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 15 2000)
  • den 15 mål store tomten blir som en liten park med rikelig beplantning, store plener, balustrader, trapper i granitt og egen tennisbane
     (Dagens Næringsliv 17.07.2013/15)