balure
verb
BØYNINGbalurte, balurt, baluring 
preteritum
balurte
perfektum partisipp
balurt
verbalsubstantiv
baluring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balu:´rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dialektalt balur 'ståk, leven'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
SITAT
-
folkene var så muntre og høirøstet, og balurte slik at jeg syntes hele byen måtte våkne(Arbeiderbladet 1928/142/4/5)