Det Norske Akademis Ordbok

balsamør

balsamør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; balsamøren, balsamører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balsamøren
ubestemt form flertall
balsamører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balsamø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av balsamere med suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
person som har som yrke eller oppgave å balsamere
SITAT
  • [når faraoen] var død – bar det først til balsamøren, så til den evige hvile i Kongenes dal med gull og glitter
     (Gudbrandsdølen Dagningen 11.05.2011/48)