ballgutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
idrett, fotball, tennis
gutt som under en match henter ballen når den havner utenfor
banen eller er gått i nettet
| jf. balljente, ballhenter
SITATER
-
en ny Wimbledonturnering var begynt, den første på syv år … Ballguttene var klossete og urutinerte, dommerne innimellom forbausende usikre i avgjørelsene(Verdens Gang 13.07.1946/7)
-
verdens tregeste ballgutt, men det var ingen som klaget