ballerobring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
idrett, særlig i fotball
det å vinne (erobre) ballen fra motstanderen
SITATER
-
gjestene kom rundt på kantene og var dyktige til å vende spillet efter ballerobring(Aftenposten 13.08.1990/24)
-
etter å ha fråtset i ballerobringer og dødballer i første omgang, greide ikke det norske laget å følge opp etter pause(Sarpsborg Arbeiderblad 23.03.2013/22)