ballata
substantiv
BØYNINGen; ballataen, ballataer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ballataen
ubestemt form flertall
ballataer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bala:´ta]
ETYMOLOGI
fra italiensk ballata 'dansevise'
BETYDNING OG BRUK
musikk
litterær-musikalsk form i Italia på 1300-tallet, beslektet
med den franske virelai
SITAT
-
jeg maa minde den gamle verssmed om noget saa gammelt som Boccaccio’s ballata