Det Norske Akademis Ordbok

balje

balje 
substantiv
BØYNINGen; baljen, baljer
UTTALE[ba`ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk ballie, balge, nederlandsk balie, fra fransk baille (tilsvarer italiensk bagila), trolig av middelalderlatin bacula, diminutiv av baca, bacca 'vannkar'; se bakk
BETYDNING OG BRUK
1 
vannkar av plast, metall eller tre
 | jf. badebalje, vaskebalje
SITATER
  • han sitter paa stengjærdet sit med dunker og bøtter og baljer omkring
     (Gabriel Scott Kilden 119 1918)
  • en hvitmalet pumpe med balje foran
     (Vilhelm Krag Baldevin 105 1925)
  • en vaskekone som stod og strigråt ned i balja
     (Aksel Sandemose Årstidene 2/32 1951–1955)
  • om kvelden, før jeg skulle legge meg, måtte jeg vaske meg i baljen
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
1.1 
innholdet av et slikt kar
EKSEMPEL
  • han fikk hele baljen over seg
2 
slang
 båt
; skip
SITATER
  • balja slepper brygga i morgen 4 blank
     (Ulf Gleditsch Teenage til tusen 134 1958)
  • den vesle balja … seiler cruisefart
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 43 1989)