balayage
substantiv
BØYNINGen; balayagen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balayagen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baleia:´ʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk balayage, grunnbetydning 'feiing', verbalsubstantiv
til balayer 'feie'
BETYDNING OG BRUK
frisørfag
hårfargingsteknikk som innebærer at striper i en annen
farge enn hårets grunnfarge pensles på på frihånd (uten jevn inndeling
e.l.)
SITAT
-
med balayage, en teknikk der man «maler» håret, blir overgangen fra hennes [dvs. frisørkundens] naturlige hårfarge og lengdene sømløs(kk.no 02.06.2020)