balalaika
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; balalaikaen, balalaikaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balalaikaen
ubestemt form flertall
balalaikaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balalai´ka]
ETYMOLOGI
fra russisk, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
musikk
russisk strengeinstrument med trekantet resonanskasse
og lang hals
SITATER
-
[en mann sitter] og klimprer paa balalajkaens strænge
-
det er klisjéaktig og nærmest hyklersk at Russland bare forbindes med vodka og balalaikaer(Klassekampen 07.08.2013/18)