balaklava
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; balaklavaen, balaklavaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balaklavaen
ubestemt form flertall
balaklavaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balakla:´va]
ETYMOLOGI
fra engelsk Balaclava, forkortet form av Balaclava helmet, Balaclava cap; etter stedsnavnet Balaklava, navn på by i Ukraina (nå forstad til Sevastopol), kjent fra Krimkrigen
i 1854, da plagget ble brukt av soldatene
BETYDNING OG BRUK
tettsittende, strikket hette, som tres over hode og hals
SITATER
-
med tre lag med ull, varmedress, balaklava, lue og votter, skulle han gjerne sett et glimt av våren(Fædrelandsvennen 13.12.2012/4)
-
bildene av de strikkede balaklavaene [opprørerne] hadde over hodet mens de sto foran ikonostasen(Lotta Elstad Et eget rom 163 2014)