balafon
substantiv
BØYNINGen; balafonen, balafoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
balafonen
ubestemt form flertall
balafoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[balafo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk fra manding (vestafrikansk språkgruppe); opprinnelig bala som navn på instrumentet og fo 'spille'
BETYDNING OG BRUK
musikk
stor vestafrikansk xylofon med hule gresskar som resonanskasse
SITAT
-
Kouame Sereba sto for sang og spill på balafonen, som er en slags xylofon(Stavanger Aftenblad 06.09.2008/6)