bakelitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bakelitten, bakelitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bakelitten
ubestemt form flertall
bakelitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bakəli´t:]
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn;
etter det registrerte varemerket Bakelite, Bakelitt, avledet med suffikset -itt av etternavnet
til den belgiske oppfinneren Leo Hendrick Baekeland (1863–1944); jf. tysk Bakelit, engelsk bakelite
BETYDNING OG BRUK
kjemi
generell betegnelse for syntetiske harpikser og plasttyper;
opprinnelig brukt om den første praktisk anvendbare fenolplasten som
ble utviklet av Baekeland
SITATER
-
håndtak av plast, bakelitt eller rustfritt stål
-
[den gamle telefonen] hadde hengt på veggen, og bestod av en tut man satte mot øret og en man snakket i, alt i svart bakelitt(Karl Ove Knausgård Min kamp 5 167 2010)