bahai
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bahaien, bahaier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bahaien
ubestemt form flertall
bahaier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[baha:´-i]
ETYMOLOGI
fra persisk
BETYDNING OG BRUK
1
monoteistisk religion
som bygger på babismen og fremhever
den åndelige enheten av hele menneskeheten og alle religioner, stiftet
av perseren Bahaullah og hans sønn Abdul Baha på 1800-tallet
SITATER
-
verdens nyeste, uavhengige religion, Bahai(Aftenposten 30.12.1985/2)
-
kristendommen, islam og jødedommen, og den nye verdensreligionen bahai er alle representert [i boka](A-magasinet 31.10.1987/14)
2
tilhenger av denne religionen
SITATER
-
en religion for fred og likhet. Baha’iene vil skape en verdensføderasjon av alle nasjoner(Dagbladet 1969/269/6/1)
-
bahaiene er mennesker hvis blod må utgytes, har ayatollah Khomeini uttalt(Arbeiderbladet 1982/58/14/3–4)