Det Norske Akademis Ordbok

bahai

bahai 
substantiv
BØYNINGen; bahaien, bahaier
UTTALE[baha:´-i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra persisk
BETYDNING OG BRUK
monoteistisk religion som bygger på babismen og fremhever den åndelige enheten av hele menneskeheten og alle religioner, stiftet av perseren Bahaullah og hans sønn Abdul Baha på 1800-tallet
SITATER
  • verdens nyeste, uavhengige religion, Bahai
     (Aftenposten 30.12.1985/2)
  • kristendommen, islam og jødedommen, og den nye verdensreligionen bahai er alle representert [i boka]
     (A-magasinet 31.10.1987/14)
tilhenger av denne religionen
SITATER
  • en religion for fred og likhet. Baha’iene vil skape en verdensføderasjon av alle nasjoner
     (Dagbladet 1969/269/6/1)
  • bahaiene er mennesker hvis blod må utgytes, har ayatollah Khomeini uttalt
     (Arbeiderbladet 1982/58/14/3–4)