bagel
substantiv
BØYNINGen; bagelen, bageler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bagelen
ubestemt form flertall
bageler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bei´g(ə)l]
ETYMOLOGI
via engelsk bagel, fra jiddisk beygel, trolig
fra middelhøytysk *böugel, jf. tysk dialekt beugel, bäugl, diminutiv av middelhøytysk boug-, bouc- 'ring,
armring'
BETYDNING OG BRUK
ringformet bakverk av gjærdeig, kokt i vann, penslet og
deretter bakt
SITATER
-
bagelen kom til New York med jødiske immigranter rundt 1910(Arbeiderbladet 1996/47, Lørdagstillegg 5/5)
-
kort vei til Rema, nesten like kort vei til en stor latte og en bagel med kremost(Adresseavisen 16.03.2000/13)
-
bestemoren hadde bakt runde, ringformede beigel(Margaret Skjelbred Andrea D 81 2006)