bagall
substantiv
BØYNINGen; bagallen, bagaller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bagallen
ubestemt form flertall
bagaller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba:`gal]
ETYMOLOGI
etter norrønt bagall, latin baculus, baculum 'stav'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
SITATER
-
sira Einar … har både bagal og biskoplue(A-magasinet 28.09.1929/3 Yngvar Hauge)| fra middelaldernovelle
-
disse opprørerne kaltes baglere etter den staven biskopene gikk med, Den ble kalt bagall