badinage
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[badina:´ʃ], [badina:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk badinage, avledet av badiner 'spøke lett
og muntert' eller badin 'gjøgler, narr', til provençalsk badar 'gape'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
spøk
; fjas
; gjøn
SITAT
-
omgivelsernes vindighed og badinage