backpacker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; backpackeren, backpackere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
backpackeren
ubestemt form flertall
backpackere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ´kpækər]
ETYMOLOGI
fra engelsk backpacker, avledet av backpack 'reise
(rundt) med sin bagasje i en ryggsekk'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
ryggsekkturist
SITATER
-
[jeg troppet] opp på Oslo S … for å … se hva Oslo byr en «backpacker»(Arbeiderbladet 17.06.1995/14/2)
-
langs veien ser jeg et par unge backpackere(Line Baugstø Regntid 266 2010)