backhammer
substantiv
UTTALE[bæ´k:hæmər]
ETYMOLOGI
fra engelsk backhammer, sammensatt av back 'rygg' og hammer 'hammer'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
grep i bryting, hvor man prøver å tvinge motstanderen
over på ryggen med tak rundt overarmen hans
SITAT
-
nå brøt finnen backhammer på Cooks skadede arm og fikk fallseier etter seks minutter(Verdens Gang 24.03.1950/8)
2
overført, spøkefullt
SITAT
-
man swinger og vugger og bugger, med armene rundt halsen eller livet, med armene i halv Nelson og så litt backhammer(Aftenposten 1950/539/14/5–8)