backgammon
substantiv
UTTALE[bækæ´m:(ə)n]
ETYMOLOGI
fra engelsk backgammon, av back 'tilbake' (jf. back) og gammon, av middelengelsk gamen 'spill' (jf. engelsk game); betegnelsen viser til at brikkene (under
visse betingelser) kan bli slått ut og etter terningkast må flyttes
tilbake inn på spillebrettet
BETYDNING OG BRUK
brettspill for to personer med 15 brikker hver som etter
terningkast skal flyttes i hver sin retning gjennom 24 felter inndelt
i fire områder
SITATER
-
en drøyt en meter høy robot har slått verdensmesteren i brettspillet backgammon(VG 13.08.1979/5)
-
han fant å måtte stikke av fra London etter å ha tapt en formue i backgammon, uten å kunne gjøre opp for seg(Nordlys 06.05.1992/99)
-
gamle menn spiller backgammon på et ustøtt bord(Ari Behn Bakgård 184 2003)