babbittmetall
substantiv
UTTALE[ba´b:it-]
ETYMOLOGI
første ledd etter etternavnet til oppfinneren, den
amerikanske gullsmeden Isaac Babbitt (1799–1862)
BETYDNING OG BRUK
teknikk
tinnlegering med 7–20 % antimon og 2–8 % kobber
(eventuelt noe bly), brukt som lagermetall
; hvittmetall