bøteri - Det Norske Akademis ordbok

bøteri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; bøteriet, bøterier

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

bøteriet

ubestemt form flertall

bøterier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bøtəri:´]

ETYMOLOGI

avledet av bøte med suffikset -eri

BETYDNING OG BRUK

verksted før bøting (særlig av not)

SITAT

Siter denne ordartikkelen