Det Norske Akademis Ordbok

bøter

bøter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bøteren, bøtere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøteren
ubestemt form flertall
bøtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt -bǿtir (sisteledd i sammensetninger); avledet av bøte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som setter i stand, reparerer