børetau substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd bør BETYDNING OG BRUK dialektalt tau med bøyle, ring eller løkke av tre til å trekke den ene enden gjennom, beregnet på å bære noe med | jf. også bæretau SITATER byretaug (Gabriel Scott Josefa 208 1930) børetau (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 236 1951)
