Det Norske Akademis Ordbok

bønnhørelse

bønnhørelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bønnhøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bønnhøre(s)
2 
sjelden
 barmhjertighet
SITAT
  • kjære velsigne dig, har du ikke bønhørelse
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 73 1917)