Det Norske Akademis Ordbok

bølje

bølje 
verb
Informasjon
BØYNINGbøljet, bøljet, bøljing
preteritum
bøljet
perfektum partisipp
bøljet
verbalsubstantiv
bøljing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`Ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bylja 'drønne'; jf. belje
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 brøle
 | jf. belje
SITATER
  • [oksen] bøljet vredeligt
     (Jacob B. Bull Fonnaasfolket 57 1902)
  • [buskapen] blaaser og bøljer og vil frem
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 29 1904)
  • hjemmefæet kom bjellende og bøljende ut av hagen ovenfor gaardsledet
     (Sigrid Undset Husfrue 203 1921)
  • isen bøljet og hujet halve milen i de stille vinternetter
     (Johan Falkberget Christianus Sextus VI 160 1938)