bøkling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bøklingen, bøklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøklingen
ubestemt form flertall
bøklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`kliŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk dialekt Böckling, tysk Bückling; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
varmrøkt, rund sild