bæe
verb
BØYNINGbæet, bæet, bæing 
preteritum
bæet
perfektum partisipp
bæet
verbalsubstantiv
bæing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ:`ə]
ETYMOLOGI
avledet av bæ
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, om sau eller geit
si bæ
2
muntlig, om spedbarn
vræle
SITAT
-
hadde mors trætte øine faat en blund ved midnatters tider, saa bæ’et det ind i øret paa hende