heteroklise
substantiv
BØYNINGen; heteroklisen, heterokliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heteroklisen
ubestemt form flertall
heterokliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hetərokli:`sə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
avvik fra regel (f.eks. i grammatikk)