Det Norske Akademis Ordbok

avunde

avunde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavundet, avundet, avunding
preteritum
avundet
perfektum partisipp
avundet
verbalsubstantiv
avunding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`vunə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av avund; se også avundes
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller arkaiserende
 misunne
SITATER
  • gaardsfolkene blev trætte af det langvarige føderaad, avundte ham maden og viste ham sure miner
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 22)
  • mange var de som avundet ham
     (Karsten Alnæs Felttoget 131 1976)
2 
som s-verb
 
avundes
 dialektalt eller arkaiserende
 nære misunnelse (overfor)
SITAT
  • [han] avundtes på dem
     (Magnhild Haalke Åkfestet 70 1936)