BETYDNING OG BRUK
1
litterært
tegne av
; gi omrisset, konturene av
SITATER
-
[jeg] aftegner med blyant galeasen og de store fembøringer
-
det blanke Listerhav, der … i maaneskinnet klart aftegnede fartøjets skygge
-
[hun] forsøkte å skjelne de store piletrærne i parken som gasslyktene forgjeves forsøkte å avtegne for henne
-
skarpt avtegnede skillelinjer mellom synspunktene [på Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin](Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
2
refleksivt
avtegne seg
fremtre i omriss (mot en bakgrunn)
EKSEMPEL
-
trærne avtegnet seg (skarpt) mot horisonten
SITATER
-
kongeflagget aftegnede sig mod den lyse grønne aftenhimmel
-
under den stramme huden avtegnet ribbeina seg(Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
-
han så de første rynkene avtegne seg på trapeskunstnerens glatte barnepanne
2.1
overført
finne uttrykk, gjenspeile seg i
SITATER
-
[ergrelsen] aftegnede … sig tydelig i hans ansigt(Aftenposten 17.09.1915/5 Stein Riverton)| fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
-
forskjelligartede ideer om språkets natur avtegner seg i måten språket blir brukt på for å uttrykke dem
2.2
overført
(begynne å) fremtre (mer) tydelig, få (mer) tydelig form
SITATER
-
de kommende europeiske maktallianser var begynt å avtegne seg, men de var ennå ikke befestet(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
-
et mønster avtegner seg i Klassekampens spalter: I alle reportasjer fra «folkets kamp» var det et eget avsnitt om SVs svik
-
det som i ettertid avtegner seg som Bjørneboes livsprosjekt(Tore Rem Født til frihet 453 2010)