Det Norske Akademis Ordbok

avstraffelse

avstraffelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avstraffelsen, avstraffelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avstraffelsen
ubestemt form flertall
avstraffelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avstraffe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å avstraffe(s)
EKSEMPLER
  • kollektiv avstraffelse
  • fysisk avstraffelse
SITATER
  • «jeg vil ikke sige godnat til dig, og du skal heller ikke have nogen aftensmad», sagde moderen … Saaledes begynte den store afstraffelse
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 384)
  • jeg holder ikke av offentlige avstraffelser
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 202)
  • det ble foreslått forskjellig avstraffelser, bl.a. «Spissrot» og «Strambokk»
     (Einar Rose Rose-boka 22 1941)
  • de to andre husmennene sto der uten å røre [synderen]. Så satte Hovland igang med avstraffelsen
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 11 1964)
  • deres modus operandi er vanligvis trusler og avstraffelser
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)