avstivning substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en ETYMOLOGI verbalsubstantiv til avstive, avledet med suffikset -ning BETYDNING OG BRUK 1 særlig bygg og anlegg det å avstive(s) 2 det å være avstivet SITAT oppnå solidere avstivning (Johan Falkberget Kjærlighets veier 143 1959) 3 avstiver | jf. avstivningsbjelke
