Det Norske Akademis Ordbok

avspaltning

avspaltning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTavspalting
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avspalte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 det å spalte(s) av eller fra
kjemi
 noe som er spaltet av eller fra
overført
 en eller noe som er spaltet ut av, har løst seg ut av en annen eller noe annet
SITATER
  • han [er] på et symbolsk plan en avspaltning av Holmens person, en mulighet i hans vesen
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 25 1975)
  • slike avspaltninger er gjerne knyttet til traumatiske erfaringer
     (Finn Skårderud Uro 222 1998)