Det Norske Akademis Ordbok

avskyte

avskyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavskyting, avskytning
verbalsubstantiv
avskyting, avskytning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 skyte ut (fra et skytevåpen)
EKSEMPEL
  • avskyte en kule
1.1 
avfyre
EKSEMPEL
  • avskyte et gevær
SITAT
  • [selvmorderen] fandtes i spillehusets park med knust hode og en avskutt pistol i haanden
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 241)
2 
især i perfektum partisipp
 fjerne ved et skudd
EKSEMPEL
  • han fikk armen avskutt
SITAT
3 
mest jakt, mest som verbalsubstantiv
 skyte ned (vilt)
; redusere (vilt) ved skyting
EKSEMPEL
  • rettet avskyting
     | dvs. felling av hjortevilt spesifisert på kjønn og alder
SITATER
  • [han vil] begrense avskytningen av det vilt som tilfeldigvis opholder sig på hans eiendom
     (Aftenposten 1937/162/6/6)
  • flokken [av reinsdyr] formerte seg voldsomt uten at det ble gitt anledning til avskyting i tilsvarende grad
     (Aftenposten 1964/262/2/2)