Det Norske Akademis Ordbok

avreagere

avreagere 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk abreagieren
BETYDNING OG BRUK
1 
kvitte seg med negative følelser som anspenthet, irritasjon, innestengt sinne (ved å foreta seg noe)
; få avløp (for noe som har plaget en)
EKSEMPLER
  • avreagere sin irritasjon
  • hun avreagerte sinnet ved å hugge ved
  • han avreagerer med lange løpeturer
SITATER
  • noen [vil] påstå at slike filmer [brutale wild-westfilmer] er bra å se på, for da får man avreagert
     (Morgenbladet 1960/188/5/1)
  • P.Chr. Asbjørnsen bruker jo vandringen som avreagering
     (Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 36 1979)
  • faren avreagerte sine depresjoner gjennom raseri snarere enn alkohol
     (Tore Rem Født til frihet 531 2010)
2 
sjelden, med ikke-levende subjekt
 føre, lede til avløp for (innestengte følelser, drifter hos noen)
SITAT
  • de [voldsomme filmer] avreagerer aggressive tendenser hos ungdommen
     (Aftenposten 1960/559/10/3)