avokatorium
substantiv
BØYNINGet; avokatoriet, avokatorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
avokatoriet
ubestemt form flertall
avokatorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[avokato:´rium]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Avokatorium, engelsk avocatory; jf. også fransk (lettre) avocatoire; fra middelalderlatin avocatorius (adjektiv),
avledet av avocare 'rope, kalle
bort'; jf. suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
sjelden
stats hjemkalling av undersåtter i utlandet i krigstilfelle