avmerke
verb
MODERAT BOKMÅLavmerking 
verbalsubstantiv
avmerking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. avmerke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
særlig i perfektum partisipp
betegne
; merke av
; gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke(r)
EKSEMPEL
-
mållinjen var avmerket med en hvit strek
SITATER
-
et avmerket og nøye oppmålt, kvadratisk område i jungelen(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
hun vil gjøre som hundene, hun vil spre bena i krokene for å avmerke sitt revir
2
litterært, foreldet
(ved iakttagelse) merke, observere (noe) på (en)
SITAT
-
hæren … afmærkede [Christian Frederik] snart, at han dertil ikke var duelig(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 69)