Det Norske Akademis Ordbok

avmarsj

avmarsj 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avmarsjere
BETYDNING OG BRUK
1 
især militærvesen
 det å avmarsjere
SITATER
  • kapteinen … hadde gitt ordre til avmarsj
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • så spilte musikken fedrelandssangen, hvoretter avmarsj [til skogplanting] fant sted
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • selv lystige botaniseringsturer ble gjennomført med militær disiplin. Her var avmarsj 7.00, matpause nøyaktig 14.00, en kort hvil 16.00 og gjennomgang av funn nøyaktig hver halvtime
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
UTTRYKK
fri avmarsj
militærvesen, om eldre forhold
 fri anledning for besetningen på en beleiret festning til å marsjere bort mot å overgi festningen
1.1 
muntlig
 avreise
SITAT
  • mod høsttiden, da afmarschen stod for døren, blev der den største sorg og sukken dem imellem
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 137 1892)
2 
militærvesen, om eldre forhold
 minste avdeling kavaleri, bestående av fire roder som står ved siden av hverandre, i regelen åtte mann i to geledder