Det Norske Akademis Ordbok

avmagre

avmagre 
verb
MODERAT BOKMÅLavmagring
verbalsubstantiv
avmagring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre mager, magrere
EKSEMPEL
  • sykdommen hadde avmagret ham sterkt
SITATER
  • det af smerten slidte afmagrede … ansigt
     (Jonas Lie Faste Forland 36 1899)
  • ved sult, avmagring og svækket sundhetstilstand [duger man ikke] til tankearbeide
     (H.A. Tandberg Moderne frenologi 6 1914)
  • avmagring for de fete
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 277 1923)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
avmagret
 særdeles mager
; utsultet
; utmagret
; skjelettaktig
SITATER
  • avmagrede spedbarnsmunner som strakte seg mot bryst uten melk
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
  • han er avmagret, innhul, kan knapt flytte føttene
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hun er avmagret og blek
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)