avlytter substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet av avlytte med suffikset -er BETYDNING OG BRUK nå sjelden person som avlytter SITAT den påpasselige presse-sensurs avlytter (Aftenposten 1958/332/4/6)
