avlute verb BØYNINGavluting verbalsubstantiv avluting BETYDNING OG BRUK mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv rense for (et nyere lag av) maling ved hjelp av lut SITAT [prekestolen] er nu avlutet, og de gamle apostelbilleder … er igjen kommet for dagen (Morgenbladet 1926/384/1/6)
