avlure
verb
MODERAT BOKMÅLavluring 
verbalsubstantiv
avluring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
lære eller få rede på noe ved (ubemerket) iakttagelse
; fralure
EKSEMPLER
-
avlure noen et knep
-
avlure naturen dens hemmeligheter
SITATER
-
[Heidenstam] havde afluret sin modstander den rette brug af rammende invektiver
-
vi [blir] sikkert istand til at aflure ham hans hemmelighed(Aftenposten 01.09.1915/4 Stein Riverton)| fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
-
Brunelleschi hadde i de aar han arbeidet i Rom … søkt at avlure antiken dens kundskap
-
igjen tok han en runde til gullsmedene … for å avlure dem opplysninger om temperaturer og knep