Det Norske Akademis Ordbok

avkaste

avkaste 
verb
MODERAT BOKMÅLavkastet, avkastet, avkasting
preteritum
avkastet
perfektum partisipp
avkastet
verbalsubstantiv
avkasting
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 kaste av
SITAT
  • alt hvad der har besværet Dem i livet, har De hensynsløst og samvittighedsløst afkastet, lig en byrde
     (Henrik Ibsen Gengangere 58 1881)
UTTRYKK
avkaste åket
kvitte seg med en byrde
; frigjøre seg fra en undertrykker
  • faa afkastet dette aag af uklarhed mellem dem
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 160)
  • det danske aag er blit avkastet i 1814, det svenske i 1905
     (Adresseavisen 01.08.1912/6)
  • 1813, da Tyskland reiste sig for at afkaste Napoleons aag
     (Clara Tschudi Goethes Moder 204 1916)