Det Norske Akademis Ordbok

aviatør

aviatør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; aviatøren, aviatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aviatøren
ubestemt form flertall
aviatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aviatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk aviateur; jf. aviatikk og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 flyver
SITATER
  • « … jeg var luftskipper oprinnelig.» «Aviatør?» sa jeg vantro. Han så ikke ut som noen flyver. «Ballongfører,» sa han
     (Herman Wildenvey En lykkelig tid (1949) 357)
  • aviatøren (flygeren i moderne språkdrakt) har først dradd i spaken som slipper frem fallskjermselene
     (Flynytt 1992/nr. 6–7/18)