Det Norske Akademis Ordbok

avgnage

avgnage 
verb
Informasjon
BØYNINGavgnaging
verbalsubstantiv
avgnaging
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især i adjektivisk perfektum partisipp
 gnage av
; gnage stykker, deler av
SITATER
  • en hob afgnagede knokler
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 23 1903)
  • det korte, traakkede, avgnagede grønsvær i tunet
     (Sigrid Undset Vaaren 4 1914)
  • han sto taus og så fremfor seg med sigaretten mellom de avgnagede fingertuppene
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 83 1960)
  • jeg var tynn som en avgnagd sild
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 17 1979)
  • avgnagde kjøttben og annet rask
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • overført
     
    fy faen så avgnagd Keith så ut der han satt!
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 172 2004)