Det Norske Akademis Ordbok

avgjørelse

avgjørelse 
substantiv
BØYNINGen; avgjørelsen, avgjørelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avgjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å avgjøre(s)
; oppgjør
; ordning
SITATER
2 
beslutning som gjør slutt på en strid, et tvilsspørsmål
EKSEMPLER
  • vi må ta en avgjørelse for å bli ferdige med saken
  • treffe en avgjørelse
  • med tanke på avgjørelsesmyndigheten
     
    hvem har avgjørelsen i slike spørsmål?
SITATER
  • det er femten aars kamp, som idag stedes til en times afgjørelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 174 1862)
  • en ung kvinne … sto foran sitt livs vanskeligste avgjørelse, skulle hun fjerne fosteret hun bar på, eller ikke?
     (Tove Nilsen Skrivefest 45 2005)
  • retten [vil] i samarbeid med sakkyndig komme til en avgjørelse som er «til barnets beste»
     (barnefordelingssaker.no 2013)
  • spørsmålet om tilregnelighet må avklares før saken kan få sin avgjørelse
     (lovdata.no 13.12.2013)